Fra Biologi til Teknologi: Menneskehetens Uunngåelige Skjebne - Del 1 av 3

Det går vanvittig tregt mellom oss og maskinene våre. Verdensrekorden for å skrive på tastatur ligger på ca. 170 ord i minuttet. Normal lesehastighet er ca. 250 ord i minuttet (ish). Til sammenligning: med medium hastighet på 100 mbit/s kan maskinen din kan sende og motta ca. 2.083.300 ord i minuttet 🫠 .. Ca. 35 000 ord i sekundet

Det er helt krise. Hvis vi skal ha den ringeste mulighet for å overleve i en verden av crazy bra AI må vi fikse båndbreddene mellom oss og hardvaren vi bruker. Det er den absolutt eneste løsningen.

Vi må rett og slett bli hybrider, eller cyborgs som er et mye fetere begrep.

I mine neste 200 innlegg vil jeg dykke dypt inn i potensialet, utfordringene, og de etiske overveielsene av en slik fremtid. Dette er mer enn en intellektuell utforsking; det er en retning vi må gå for vår kollektive overlevelse.

OBS OBS. Metoden her er en blanding av egne tanker skrevet av meg, og tanker jeg har delt med ChatGPT som den har renskrevet for meg. Ellers hadde det bare blitt et eneste langt sammensurium av ideer. Så det er mao litt av oss begge i dette (GPT & Me, altså)

Fortid: Drømmer og begynnelser

Highlights:

• Tidlig undring om koblingen mellom hjernens elektriske signaler og teknologi.

• Banebrytende forsøk på å fusjonere mennesket med maskinen.

• Hvordan populærkultur formet og reflekterte tidlige forestillinger om fremtidens teknologi.

Ungdomsvisjoner

Under en naturfagstime i 8. klasse om elektriske signaler i hjernen, begynte jeg å undre meg over hvordan teknologi kanskje kunne påvirke eller interagere med disse signalene. Et mentalbilde av et postkort fra en karibisk øy ble en slags metafor for denne nysgjerrigheten. Kunne en slik visuell opplevelse formidles direkte til hjernen, uten å gå gjennom våre naturlige sanseprosesser? Læreren lo av meg da jeg foreslo det for han etter timen.

Tidlige eksperimenter og ideer

På universitetet (i 2002) skrev jeg en oppgave jeg kalte “Post Human” som dykket ned i mye av den samme problemstillingen. I det arbeidet ble jeg eksponert for mer avanserte forestillinger om samspillet mellom mennesker og maskiner. Ett av de mest slående eksemplene jeg kom over var fra Wired i 2002 om Dobelle Institutes. De hadde utført et eksperiment der de implanterte elektroder i en blind mann i 2003. Dette åpnet opp for spørsmål om hvilke muligheter som lå i en slik teknologi. Hvis synet kunne digitaliseres gjennom et kamera og en , kunne vi da få zoom? Røntgensyn? Nattsyn?

c. Popkulturens innflytelse

Populærkultur, med filmer som "The Matrix", har lenge lekt med ideen om en sammensmelting av vår biologiske realitet og den digitale sfæren. Disse verkene, mens de er fiksjon, ga et fascinerende blikk inn i potensielle fremtidsscenarier hvor grensene mellom menneske og maskin blir stadig mer uklare. Det er nesten sånn at de filmene satt tema tilbake noen år fordi det ble for corny å snakke om det, siden det lixm var en film.

Hvorfor er dette så viktig?

Som ganske mange andre så tenker jeg vel at dette handler om den eksistensielle trusselen fra AI.

Homo Sapiens var ikke de eneste folka på jorden. Neandertalerne var også her en gang i tiden. De døde ut i møte med en smartere eller mer hensynsløs rase; oss!

Vi blir ikke kvitt AI. Det er kommet for å bli. Det vil bare bli bedre og bedre og bedre. Vi har ikke sjans til å styre den slik vi er rigget nå. Da er det bare en løsning. Vi må også bli bedre. Og da må vi oppgradere oss 🤷🏻‍♂️

I neste post har jeg lyst å skrive om Neuralink og et par andre som holder på.